Business model canvas

Business model canvas kan forklares som et rammeverk som mange bedrifter tar i bruk i utvikling av en forretningsmodell. Ved hjelp av denne modellen kan bedrifter visualisere forretningsideen da modellen vil gi en oversikt over alle prosesser og ressurser som selskapet må håndtere for å tjene penger. Forretningsmodellen skal gi deg svar på spørsmål som hva skal du levere, hvem er kunden, hvem er venner og konkurrenter, hvordan skal du selge, hvordan skal du ta betalt og hvordan skal du levere?
Innovasjon Norge er blant annet en av de som aktivt anvender seg av denne modellen i sitt arbeid.

Bilde fra businessmodelsinc.com

Mer om lerretet…
Business model canvas ble utviklet av forfatteren Alexander Osterwalder. Modellen skisserer ni segmenter som danner byggesteinene for forretningsmodellen på et lerret. Slik som lerretet viser ser vi at alle segmentene har sine egen boks. I tillegg er hver boks merket med tall. Tallene indikerer en anbefalt prioritert rekkefølge for bedriften når de skal ta i bruk modellen til en potensiell forretningsmodell.

Hva betyr de ni segmentene?

1. Kundesegmenter
Beskriver hvilke grupper av mennesker eller kunder som bedriften ønsker å dekke et behov og/eller skape verdi for. Som bedrift har man gjerne sett et mønster hos kundene som etterhvert vil utvikle seg til et behov. Det er da bedriften ansvar å tilfredsstille disse kundene. Gjennom en analyse vil man til slutt finne ut hvilke type kunder eller gruppe mennesker som man har sterkest behov og som man ønsker å skape verdi for.

2. Verdiløfte
Definerer hvilke verdier som bedriften skal skape til kundesegmentene sine og hvilke behov som skal dekkes. Ut ifra en haug med ideforslag må bedriften i dette steget konkretisere nøyaktig hvilke retning de har valgt som videre skal dekke behovet hos kundene. Man kan ikke “please” alle, men man velger sannsynligivis det som kan dekke flest mulig.

3. Inntektsstrøm
Beskriver hvordan bedriften kaprer verdier i forretningsmodellen. Altså, hvordan kaprer virksomheten inntekter fra sine kundesegmenter. Et eksempel på dette er god reklame som kan skape gode kunderelasjoner som igjen vil gjøre at kundene med stor sannsynlighet legger igjen mye penger.

4. Kanaler
Beskriver hvilke kanaler bedriften kommuniserer, distribuerer og selger sine varer og tjenester. For å ta reklame som et eksempel på kommunikasjonskanal bør virksomheten formidle budskapet på en treffende måte for kunden. Reklame koster i tillegg såpass mye penger at det er svært viktig at hovedbudskapet kommer frem.

5. Kunderelasjoner
Beskriver hvilke type relasjoner bedriften har til sine kundesegment. I dette steget kan vi skille mellom tre typer relasjoner som er vanlig i dagens samfunn: Personlig relasjon, selvbetjent eller automatisert. Et eksempel på en personlig relasjon kan være at en bedrift tar med sine kunder ut til lunsj. Dette er i mine øyne den mest ekte relasjonen du kan ha.

6. Nøkkelaktiviteter
Her stilles spørsmålet om hva som er de viktigste aktivitetene som bedriften utfører for å kunne levere et såkalt “kundeløfte”. Hvor flinke er de til å ta imot tilbakemeldinger og å være problemløsningsorienterte? Kundeservice kan være et eksempel på dette. Man skal kunne strekke strikken ganske langt for kundens fordel for å få fornøyde kunder og gode videre relasjoner.

7. Nøkkelressurser
Forklarer hva slags ressurser som kreves for å oppfylle verdiløfte. I dette steget skal bedriften finne ut nøyaktige ressurser som må være til stedet for at forretningsmodellen skal gå rundt. For å knytte eksempelet om kundeservice til dette kan virksomheten finne ut at de trenger ekstra ressurser/personale til kundeservice- avdelingen. Eventuelt kan de også gå den digitale veien ved å utvikle systemer som gjør at eksempelvis roboter kan hjelpe menneskene isteden for å ansette flere.

8. Nøkkelpartnere
Dette er de kundene eller partene som virksomheten er helt avhengig av for å kunne levere verdiløfte. For eksempel så lager ikke Apple sine produkter selv. De er helt avhengige av personer som jobber med nettopp dette for at de skal kunne levere sine produkter uten komplikasjoner.

9. Kostnadsstruktur
Beskriver kostnadene man pådrar seg i forbindelse med å drive forretningsmodellen og for å oppfylle verdiløfte. Eksempler på konstnadsstrukturerte bedrifter er Norwegian, Ryanair og Easyjet. De er relativt gode på pris, men ofte kan det gå utover kvalitet.

Avslutningsvis mener Innovasjon Norge at BMC anbefales å bruke til å tenke alternativt da det ikke nødvendigvis er den første ideen som er den beste. Som de senere nevner skal forretningsmodellen fungere som en dokumentasjon, men også være en dynamisk plan som skal justeres i takt med ny kunnskap du skaffer deg.

-Emilie Gunnerød

Kilder:
https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

https://canvanizer.com/new/business-model-canvas

https://www.businessmodelsinc.com/about-bmi/tools/business-model-canvas/

Blockchain- Det største innen teknologi etter internett?

Vi har alle hørt om kryptovalutaen Bitcoin. Denne kryptoen baserer seg på teknologi som heter blockchain, eller blokkkjeder som det heter på norsk. Når det er sagt så er det mange som mener at blokkkjeder er det største som har skjedd innen teknologi etter at internettet kom, men hva er blokkkjeder?

En blokkkjede kan forklares i all enkelthet som en type logg hvorav loggen består av flere blokker med informasjon. Vanligvis i dag sitter vi med informasjon som vi deler med involverte aktører. Denne informasjonen sender vi gjerne frem og tilbake til hverandre. Fremfor dette vil informasjonen bli lagt til kun ett sted hvor alle aktører har tilgang og dermed vil få beskjed når endringer blir gjort og når nytt blir lagt til. MEN endringer må godkjennes av alle parter før prosessen kan fortsette. Blokkkjedeteknologien kutter altså mellomledd som dermed blir uavhengige. Dette blir eksempelvis banker, revisorer, signaturer osv. Det lar heller brukerne sende viktige data til hverandre direkte, noe som også hjelper effektiviseringen.

Bilde fra Bernardmarr.com

Enda enklere forklart kan en blokkkjede sammenlignes som en dagbok hvor alt du gjør blir notert og alle notatene dine blir kryptert på en spesiell måte. Om du er så uheldig og skulle miste/frastjålet dagboken din og noen får tak i den, kan de knekke krypteringskoden din og endre notatene dine. For at dette ikke skal skje så er det tatt svært mange kopier av dagboken din. Hver gang dagboken oppdateres så oppdateres også kopiene. For å gjøre endringer i dagboken må denne hackeren først knekke krypteringskoden for så å finne absolutt alle kopiene og endre hele historikken til alle kopiene. Teoretisk sett så er det mulig, men i praksis er det svært usannsynlig. Det sies at blokkkjedeteknologien er tryggere enn bankene.

Hva kan blokkkjeder brukes til og hvordan påvirker det oss?
Arne Krokan kom med et godt eksempel i forelesningen. Se for deg at du har kjøpt et hus eller en bil. Med dette kommer det utgifter som dokumentavgift, registreringsavgift osv. Dette er informasjon om oss som ligger samlet på en server og som vi betaler folk for å sitte å vedlikeholde. Når blokkkjedeteknologi blir tatt i bruk vil alt dette skje automatisk og all historikk om dine kjøp og salg blir lagret automatisk på en svært sikker måte. Så sikker at det er umulig å endre.

I flere land er blokkkjeder allerede tatt i bruk i særskilte offentlige sektorer. Vi kan se at dette er et fenomen som kommer til å vokse stort i alle land fremover for å bland annet hjelpe til med effektiviseringen. I Norge kan blokkkjeder i stor grad være til hjelp når det kommer til blant annet helse- og omsorgs- sektoren. La oss ta sykehus som et eksempel. Ved å utvikle prosjekter basert på blokkkjeder vil det gjøre at alle medisinske institusjoner i hele verden kan få tilgang til pasientinformasjon på en enkel men sikker måte. Dette vil etterhvert føre til at forskninger vil få lettere tilgang til nødvendig informasjon om sykdommer og pasienthistorikk.

Personlig mener jeg at blokkkjeder i stor grad vil øke effektiviteten og sikkerheten i samfunnet og jeg mener det vil være til ekstra stor hjelp når det kommer til offentlig sektor og forskninger. Dette vil være en svært spennende utvikling å følge med på og hvordan den vil utarte seg videre her i Norge.

-Emilie Gunnerød

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html
https://coinweb.no/hva-er-blockchain/


Digitale spor mot filterboblen

I dagens samfunn omringes vi av digitale midler som mer eller mindre styrer livene våre. Vi har alle en mobiltelefon, pc eller Mac og gjerne nettbrett på toppen av det hele. Hjemme har du mest sannsynlig en TV også. Hvis du tenker over det.. hvor mange timer av din hverdag bruker du foran en eller to av disse skjermene? Jeg vil tro at svaret er ganske mye for de fleste av oss. Når det er sagt har du kanskje lagt merke til at vi i større grad enn før mottar nyheter og informasjon via digitale plattformer som Facebook, Instagram, Snapchat osv. Gjennom dine søk, klikk og stedsangivelser gir du nettbedrifter tilgang til informasjon. Dette er starten på det som utvikler seg- nemlig filterboblen.

Bilde fra mslgroup.no

Hva er en filterboble?
En filterboble defineres som en systematisk, individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på nett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltpersoner eller grupper. Man kan si at en filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon som en bruker søker på, basert på informasjon om brukeren. Det vil si at du på mange måter blir overvåket av disse algoritmene som fanger informasjon fra deg. På grunnlag av din tidligere søkehistorikk og digitale spor dannes et mønster som algoritmene fanger opp og nettbedrifter vil utfra dette skreddersy sine tjenester og søkeresultater til deg og din personlige preferanser. Litt skummelt og genialt på samme tid!?

Hva er så en algoritme?
En algoritme er egentlig et gammelt matematisk begrep, men i dette tilfellet er det enkelt forklart som en oppskrift som forteller hvordan noe gjøres. For eksempel så kan det å følge en oppskrift være en algoritme. Du følger stegene i oppskriften helt frem til du er ferdig. Senere vil du kanskje lage dette om igjen og du følger samme stegene som sist og det repeterer du gjorde. Du følger altså oppskriften- eller algoritmen for å “løse oppgaven”. Gjentar du denne oppskriften ofte nok dannes det noe som heter et ekkokammer.

Hva med ekkokammer?
Som nevnt over dannes et ekkokammer når for eksempel en oppskrift eller i dette tilfellet informasjon blir forsterket gjennom repetering. La oss si en gruppe mennesker som har like meninger og som derav vil få et “ekko” av samme meninger og sjeldent eller aldri noen andre synspunkter. På internettet sporer de deg og det du søker på. Senere vil de ta forgitt at du gjør om og om igjen. Det ligger i ordet “ekko”.

Konsekvenser
Ja, det finnes konsekvenser ved denne type “overvåkning”. Gjennom algoritmen som innholdsleverandøren bruker vil de til slutt finne ut hva som er det beste søkeresultatet for oss brukere. Det vil si at den informasjonen vi får er tilpasset det innholdsleverandøren allerede vet om vår alder, kjønn, interesser osv. Som et resultat av dette vil vi som brukere stadig få bekreftet våre egne synspunkter mens vi samtidig blir utestengt fra informasjon som ikke stemmer med våre egne oppfatninger. Vi blir gradvis snevret inn i vår egen kulturelle og ideologiske boble av likesinnede. Som et resultat av dette igjen kan vi mennesker miste evnen til å utvikle ny innsikt og holdninger. Det er helt klart at meninger blir bedre desto mer motstand man møter. Dette kan i stor grad være negativt for brukerne og for demokratiet.

Personlig har jeg et relativt ambivalent forhold til dette fenomenet. Flere ganger har jeg selv opplevd at hvis jeg søker på gardiner på Google så kommer det opp reklame fra forskjellige leverandører om gardiner på Facebook, Instagram osv. Jeg har sikkert klart å gjennomføre et kjøp gjennom denne reklamen uten å være bevisst på det. Det er jo bra at leverandørene har funnet produktet for meg slik at jeg bare kan gå rett til kassen å betale, men jeg er litt skeptisk på hvor mye informasjon de faktisk har fra meg som bruker. Man kan jo stille spørsmål om de tar digitale etiske prinsipper på alvor oppi det hele.

-Emilie Gunnerød

Kilder:

https://snl.no/filterboble
https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=424614&p_dim=88205
https://ndla.no/nb/subjects/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573

Tise som en digital plattformtjeneste

Tise, eller advertise som navnet stammer fra er en plattformtjeneste utviklet av to gründere i 2014. Da appen ble lansert i februar 2016 fikk de Jenny Skavlan med på laget som creative director sammen med hennes store pasjon for gjenbruk og second hand. Tise er en gratis app som du laster ned på telefonen og du kan kjøpe alt fra klær, interiør, kust, mobiler, kamera osv via brukerne.
Målgruppen deres er hovedsakelig kvinner mellom 18 og 35 år, men som en aktiv bruker selv har jeg opplevd vel så mange menn som har anskaffet seg denne tjenesten.
Nylig har de også lansert appen i Sverige.

Hvordan fungerer appen?

Like enkelt som bildene over forklarer er det å være bruker av appen. Miljø og bærekraft har aldri vært viktigere i dagens samfunn og bare på noen få år har appen virkelig skutt fart. Ikke bare er det miljøvennlig å handle gjennom Tise, men den kan også bidra til å skape et sosialt nettverk med brukerne seg imellom.
Som forretningsideen deres også sier:

“Utvikle en sosal tjeneste som gjør kjøp og salg av klær til noe morsomt å inspirerende å drive med”.

Hvordan forholder Tise seg til transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader handler om hvor mye tid og ressurser man bruker på å innhente for eksempel informasjon om pris og kvalitet men også troverdighet. I dette tilfellet kan det være troverdighet til kjøper og selger. Ved en kjøpsprosess gjennom Tise kan du aldri være sikker på hverken kjøper eller selger, men de har systemer som kan trygge deg som bruker.
Arne Krokan har lært oss mye om transaksjonskostnader og de flere kategoriene innenfor dette:

Søke- og informasjonskostnader: Hvilke alternativer har man? Tise har flere konkurrenter som Finn.no, Letgo, Shpock m.fl. Tise kommer som første alternativ når man googler og i mange tilfeller kan det fortelle forbrukeren at tjenesten er lojal, trygg og ikke minst populær. Mange velger nok Tise mye på grunn av dette.

Forhandlingskostnad: Hva med pris, kontrakter, levering og kjøpsvilkår? Når det kommer til appen i seg selv så er den gratis å laste ned og gratis å bruke. Du tjener derimot penger på salgene dine. Ved levering så kan man som nevnt over avtale tid og sted med kjøper eller selger og dere kan overlevere produktet eller dere kan bli enige om at det sendes i posten. Du er heller ikke bundet til et kjøp før du har mottatt produktet så man har muligheten til å trekke seg fra kjøpet om man ønsker det.

Evalueringskostnader: Fornøyd med kjøpet? hva slags opplevelse sitter man igjen med og var det noe galt med produktet som det ikke var informert fra selger? Tise har ingen troverdighetsliste som jeg har fått med meg, men opererer med Safe payment. For å forsikre seg kan man alltids danne seg et inntrykk på selgerens profil om han/hun er en seriøs bruker.

Tvangskostnader: Er det mulig å refundere om man ikke er fornøyd?
Det er muligheter for å kontakte selgeren på nytt på Tise hvis man ikke er fornøyd, men det er ingen garanti for at man får noe igjen for det. Det er helt opp til selgeren selv.

Etter min mening er Tise som app en genial plattform som gjør at det kastes betraktelig mindre klær i Norge og med det tar vi vare på miljø og gjenbruk. Selv er jeg veldig fornøyd med den og det føles bedre å kunne gi ting man ikke bruker til noen som faktisk har bruk for det. Noe som gjør at oss forbrukere kan skape troverdighet til appen er blant annet fordi de er bevisst på transaksjonskostnadene sine.
Tise har i dag 270.000 trofaste brukere og vokser enormt. De har nylig også lansert en ny kategori som “eiendom” hvor du kan legge ut leiligheten din for salg.
Betyr dette at Tise er i ferd med å ta igjen Finn.no?

-Emilie Gunnerød

Kilder:

https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise

Kunstig intelligens VS mennesket

Kunstig intelligens kan forklares som et fenomen hvor eksempelvis en datamaskin er i stand til å løse oppgaver uten å få instruksjoner fra et menneske på hvordan den skal gjøre det. Dette kalles også for informasjonsteknologi.
Se for deg en robot som er i stand til å utføre arbeidsoppgaver på samme måte som et menneske. Hvordan er det egentlig mulig?

Bilde fra kunstigintelligens.org

Maskinlæring og dyp læring

Vi kan skille mellom to typer innenfor kunstig intelligens. Maskinlæring og dyp læring. Den vanligste formen for maskinlæring er å gjenkjenne bilder av for eksempel ansikter eller et bilde av en hund. Maskinlæring i det store og hele handler om at det er systemer som lærer. Det betyr helt enkelt at programmet ikke kan noe i starten, men over tid vil den være i stand til å lære det. Det blir litt som oss mennesker når vi skal lære å sykle. I tidlig stadie vil maskinen gjette tilfeldig hva som for eksempel er en hund eller katt, men denne læringen vil etterhvert veiledes slik at den lærer forskjellen på hund og katt.

I motsetning til maskinlæring har vi noe som kalles dyp læring. Dyp læring er en læringsprosess som går ut på å trene opp dype kunstige nevrale nettverk. Den store forskjellen mellom maskinlæring og dyp læring er at dyp læring er basert på algoritmer. Når øynene dine ser på en spesifikk ting vet du mest sannsynlig hva det er med en gang. Man trener opp algoritmene til å gjenkjenne enkle former og andre kjennetegn slik at de etterhvert klarer å gjenkjenne ting på samme måte som hjernen vår.

Kunstig intelligens vs mennesket

Automatiseringen i dagens samfunn blir større og større. Vi trenger snart ikke kjøre bilene våre selv engang. Se for deg hvordan det var for bare 15 år siden. Det har skjedd en enorm endring i automatiseringen. Hvordan vil verden se ut om bare 10 år?

Ringer du kundeservice hos for eksempel DNB har de utviklet et system hvor du i starten av samtalen prater med en robot som spør deg om hva du ønsker med samtalen. Du svarer denne roboten på samme måte som du skulle ha pratet med en ekte person. Det du svarer vil bli tatt opp og tatt med videre i forhold til hva du trenger hjelp til og du blir med en gang satt over til en person som kan hjelpe deg med det du lurer på. De kan til og med ringe deg opp hvis du ikke ønsker å sitte i telefonkø. Dette i mine øyne er en genial måte å effektivisere en kundeservice på. Alle vet hvor kjedelig det er å sitte i telefonkø.

Når det kommer til kunstig intelligens versus mennesker så er det skummelt å tenke på fremtiden. Kan en robot virkelig ta over jobben til et fysisk menneske? Hva skal vi gjøre hvis arbeidsledigheten blir så stor at hele verdens befolkning er uten arbeid? Hva med lønn og det sosiale? Dette er store spørsmål vi står ovenfor.
Etter min mening er det klart at en robot kan forenkle livet til enhver på mange forskjellige måter, men det at en robot for eksempel skal styre en buss isteden for å et menneske synes jeg på mange måter blir upersonlig. Vi er allerede et kaldt folkeslag ifølge mange og vi vil ikke bli noe “varmere” av å møte en robot kontra et fysisk menneske. Det gjør noe med oss mennesker når vi møter hverandre i hverdagen. Verdien av det har ekstra stor betydning ved en positiv tilknytning.

Hvor går grensa for hva som er etisk og ikke ved bruk av kunstig intelligens?

-Emilie Gunnerød

Kilder:

https://snl.no/kunstig_intelligens
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyp_l%C3%A6ring

Er alle endringer positive?

Vi mennesker lever i en verden med konstante endringer. Alt endres.

For bare 20 år siden hadde vi ikke den samme tilgangen til produkter og tjenester som vi har i dag. Jeg fikk min første mobil da jeg var 10 år. Fargeskjerm, hva var det? Snake var tingen. Med årene begynte mobilene å utvikle seg fra å være klumpete, grå og kjedelig til å være designet med kule farger både på “interiør” og eksteriør.
I 2007 kom Facebook som et gedigent fenomen hvor du kunne oppsøke folk og deres profiler på bare et tastetrykk. Man kunne til og med chatte gratis med vennene sine og dele bilder med hverandre. En ny tilværelse var skapt.

Apple lanserte sin første iphone. Det var lange køer og ventelister for å sikre seg den nye duppeditten som skulle gjøre livet enklere.
Når Facebook tok teknologien med storm i 2007 eksploderte det senere med flere sosiale medie- plattformer. Noen år senere kom Instagram og snapchat og flere med dem kom etter som skulle gjøre livet enklere for menneskeheten. Du kunne ha vennen din i lomma og være tilgjengelig 24/7. Utrolig eller hva?

Poenget mitt er: Er alle endringer så positive?

Min bestefar er et typisk eksempel på “det å ikke henge med i tiden” som man så godt sier. Da jeg var yngre og ikke visste bedre var det eneste ville å sitte på mobilen å spille spill eller chatte med venner istedenfor å være i nuet. En gang vi var med familien på hyttetur fikk jeg huden full av bestefar. Han var så lei av at det eneste jeg drev med var å sitte på den skjermen. Jeg husker det som det var i går og jeg kommer aldri til å glemme det. Han kunne ikke forstå at den mobilen var mitt nye liv og jeg ble rasende og lei meg.

Nå med årene har jeg virkelig satt meg selv i perspektiv. Jeg har forståelse for min bestefar og hans reaksjon den gangen. Jeg er kun 27 år, men føler meg nå like gammel som min bestefar på 80 når jeg velger å legge bort mobilen når jeg sitter på trikken for å ta et eksempel. Det å faktisk se opp og følge med på det som skjer rundt seg har virkelig fått en ny mening i mine øyne. Det er lettere å få kontakt med andre mennesker ved å vise at du er til stede. Dette er virkelig noe jeg verdsetter i mitt liv. Det sies at vi nordmenn er et kaldt folkeslag. Jeg er enig. Ta kollektiven som et eksempel. Vi velger heller ståplassen enn å sette oss ved siden av ukjente.

Min bestefar har i dag skaffet seg Facebook, men forstår fortsatt ikke hvordan han bruker det. Jeg lurer på om han med årene har begynt å forstå denne teknologiske endringen og at hvis han ikke eksisterer på noen plattformer så vil han ikke henge med i samfunnet. Dette får meg til å tenke på hans liv når han var på min alder. Tenk så mye han har opplevd og hvor mye fysisk arbeide han har måttet gjort som var en selvfølge på den tiden. Da var det ihvertfall ikke snakk om smart- telefoner eller sosiale medier. Det får meg faktisk til å bli misunnelig. Tenk for et mye rikere liv han har hatt kontra mitt liv som bare konstant utvikler seg med google- home produkter og snart selvkjørende biler.

Vil denne teknologien noensinne nå en endelig topp? Jeg tror svaret er at vi mennesker må gå i oss selv og prioritere hvordan vi velger å bruke de teknologiske midlene vi omringer oss med 24 timer i døgnet. Vi må selv ta grep!!!

Emilie Gunnerød